Et nytt kapittel

Det har vært litt stille fra meg på sosiale medier og det er en grunn til det, ettersom alle dere vet hvor glad jeg er i å gjøre om hjemme, lage stylinger, prøve ut nye oppskrifter, ta bilder, for så å dele med dere….. men i det siste har det verken vært tid eller overskudd etter noen tøffe uker med mye følelser, tanker og hardt arbeid……

Et nytt kapittel har startet, et kapittel er avsluttet… Jeg har valgt å gå ut av forholdet jeg hadde med mannen min. Etter mange år sammen skulle det bare sånn plutselig ende alt sammen…nei, ikke bare sånn plutselig. Kanskje er det sånn utad, men for meg har det vært en prosess, en tøff tid med mange tanker og følelser jeg ikke har kjent på før… en annerledes redsel, triste tanker, dårlig søvn, angst, usikkerhet og ubesluttsomhet – noe sånt har jeg ikke kjent på før, på denne måten. Å skulle forlate en partner jeg hadde delt halve livet mitt med.

Det var perfekt på mange måter og han er en fantastisk person på alle måter, men så var det de følelsene som manglet. Det føltes ikke lenger riktig, ikke på den måten det burde føles og som burde være til stede for å kunne fortsette resten av livet. Det var en stor skrukk som jeg prøvde å rette ut, men som jeg så snart skjønte at var vanskelig å få rettet ut. Det var ingen sånn feil som var lett å peke på for så å kunne jobbe med. Det var bare sånn at den manglet. Beslutningen måtte taes på et eller annet tidspunkt, og jeg visste hva det ville innebære, men sånn måtte det bare bli.

Man kan aldri forutse hvordan livet kommer til å bli, det er ingen fasit. Man lever i nuet, og tar livet som det kommer. Plutselig kan ting forandre seg, og det er ikke alltid noe man kan styre over. Nå var tiden inne for å begynne litt på nytt for meg, men likevel ta med meg alt det fantastiske som har satt seg på minnet for alltid. Man skal ikke lukke en dør og snu ryggen til så fort noe tar slutt, men heller huske – og ta vare på de fine opplevelsene og minnene man har hatt sammen.

Med god hjelp og støtte fra noen få nære og veldig kjære har jeg klart å komme meg dit jeg er i dag – å startet på det nye kapittelet. Det er en ubeskrivelig følelse, men som jeg har hørt andre si og også kjent på selv før- når noe ikke føles riktig eller på den andre siden føles riktig, finner man styrken i seg!

Dette er dørene til mitt nye hjem. Et hjem jeg håper å trives i. Et hjem jeg har malt og pusset opp. En unik sjanse til å få lov til å ta over å drifte denne gamle bygningen som bare måtte være meint for meg, noe jeg tenkte fra første gang jeg så den. Den ga meg en god følelse og jeg kunne se meg selv boende her. Her skulle jeg kunne få slappe av i husets breie vinduskarmer, kunne gråte i husets svære rom og kunne synge med ekko i husets store takhøyde. Huset er fra 1894 og har vært en offentlig drevet bygning. Nå skulle jeg bidra til at den våkner til liv igjen. Til nå har den fått en liten gjenopplivning med at jeg har pusset opp øverste etasjen, så skal jeg sakte men sikkert bevege meg mot første etasjen og forhåpentligvis kunne vekke denne til liv også, med noen spennende prosjekter på gang!

Håper du syns det var ok å få et lite innblikk i min fortid, min nåtid og vil følge meg videre inn i min framtid. Jeg kommer til å dele og blogge litt oftere framover, noe jeg ser fram til og noe jeg har savnet.

TAKK for at du følger – og god påske! <3

Klem fra Hana

[contact-form][contact-field label=’Navn’ type=’name’ required=’1’/][contact-field label=’Epost’ type=’email’ required=’1’/][contact-field label=’Nettsted’ type=’url’/][contact-field label=’Kommentar’ type=’textarea’ required=’1’/][/contact-form]